Man må lide bittelitt for skjønnheten og nå har jeg tatt en ny runde med kjemisk peeling på Essens. Denne hudfornyende behandlingen høres nok mer skummel ut enn den er. Grunnen til at jeg forteller om den er at jeg elsker å være på Essens og slå av alt som heter kjas og mas og kun sulle meg inn i velvære. Her på bloggen inviterer jeg deg med på noen av mine favorittsteder og situasjoner. Ok, kjemisk peeling er ikke helt smertefritt. Det kan krible og stikke i huden mens det pågår og rett etter er man som regel litt rød, men ikke verre enn at man kan sminke seg fin på et vips! Fant det vakre illustrajonsbildet over på nettet. En pudderreklame anno 1910. I 2011, hundre år senere altså, kunne jeg gjerne vært fotomodell med en PCA Sensi peel flaske som rekvisitt + et lurt smil som hun på bildet over. Det får bli neste gang og en neste gang blir det nok, kjenner jeg mitt eget forfengelige selv rett..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar