Da hele verden ble snudd på hodet..

Det har vært stille her på bloggen en stund. De siste snaue to ukene har ikke akkurat blogging stått på prioriteringslista. 22 juli katastrofen slo til mens jeg var på Riddu og jobbet med Indigenous Streets showet som skulle være dagen etter. Alt var klart. Kl 16 fredag den 22 juli hadde de åtte designerene levert fra seg sine siste designs. Modellene hadde sine fittings rundt samme tid. Nico, Boa og Birk fra Undefined var også innom for å få sine antrekk til breakdansinga de skulle gjøre for oss. Øivind Sjøvoll aka DJ Kohib med Per Trollvik på vokal satt i bilen på vei til Riddu. Planen var at de skulle slippe noen nye låter på showet dagen etter. Scenografien sto fargerik og fin, klar til å ramme inn showet. Fredagskvelden ble brukt til å finpusse antrekkene. Lene Åsberg og jeg tok oss en pause i arbeidet og hørte på den fantastiske Timbuktu-konserten og fortsatte jobbinga i gymsalen til klokka 02. Alt var klart for morgendagen. Vi la oss etter å ha sittet målløs foran tvskjermen til kl 03.30. Ti personer var bekreftet døde. Vi la oss. Noen få timer senere sto vi opp til "84 døde på Utøya". Det føltes som om hele verden ble snudd på hodet. Vi ble hentet som avtalt kl 09.30 og ble kjørt til et festivalområde som var preget av sjokk og sorg . Aldri før hadde jeg vært vitne til tristere tilstander. Overalt ble det klemt og grått. Skisseblokkene designerene våre så glad og lystig hadde tegnet sine designs i dagen før ble nå gjort om til kondolanseprotokoll-bøker som vi la ut. Det regnet tårer fra himmelen under hele minnekonserten festivalen arrangerte. Vi pakket sammen sakene våre og reiste hjem..