Estetisk Kapital

Sam, min booker på IMG og meg i år 2000 i London

Estetisk kapital på bar i Tokyo. Med modellkortet fikk man alt gratis.

I lørdagsmagasinet forleden var det snakk om nordmenn og utseende og hvor mye tid og penger vi bruker på å se vakrere ut men ikke tør å innrømme det.. Det forbauset meg ikke noe særlig egentlig.. Men hvorfor er det sånn? Hvis man finner en hudpleier som kan gjøre huden "yngre" og bruker effektive produkter som virker, men tilfeldigvis ligger i øvre prisklasse, hvorfor skal man ikke fortelle om det? Hvis man føler seg litt bleikfeit og med noen enkle grep som eksempelvis solpudder og innpakninger kan justere litt på dette, hvorfor holde det hemmelig? Hvis trening er det som skal til eller hvis ikke.. Jeg kan bare snakke for meg selv og jeg har erfart følgende. Jeg er ikke ung og pen. Kanskje har jeg en gang vært det. Jeg har ihvertfall fått betalt for å se ut sånn som jeg gjør. Rettelse: sånn som jeg gjorde. Med den jobben jeg har NÅ er det derimot min oppgave å få andre til å skinne. Men jeg kan jo, gud bedre, ikke la meg selv gå for lut og kaldt vann selv om jeg er blitt en gammel røy. Jeg sverger til mine PCA produkter, mine ansiktsbehandlinger på Essens Dagspa, et par UCW pakninger i året, litt svømming (ønsker meg mer av det), frisørtimer hos Goshamei og sminke fra Space NK. Hvordan det står til med min estetiske kapital kan jo diskuteres. Jeg holder det ihvertfall ikke hemmelig at jeg i det minste gjør en innsats/investerer litt selv..